Hver lørdag kommer et team av ungdommer til Uranienborghjemmet som besøksvenner i regi av Generasjon M, en organisasjon som skaper møteplasser mellom generasjoner. – Det er mye som er likt selv om aldersforskjellen er stor, sier besøksvenn Blanche Hedda Marie Debaig (17).
Tekst og foto: Anne Melander
– Vi er brennende opptatt av at ungdommer skal få anledning til å jobbe, sier Anne Stine Hole, gründer og forretningsutvikler i Generasjon M.
Sammen med medgründer Christina Væting Nergård startet hun Generasjon M i 2011, mens de to fortsatt var elever ved Foss videregående skole i Oslo.
Målet var å løse to viktige samfunnsutfordringer – å gi unge mellom 14 og 20 år en etterlengtet deltidsjobb og samtidig gi eldre på sykehjem og aldershjem kjærkomment besøk og aktivitet. Generasjon M står for møteplass, mangfold, mening, mestring og moro.
Samarbeidet med Uranienborghjemmet begynte i 2014.
To unge, hyggelige jenter
– Da var det to unge, hyggelige jenter som dukket opp og tilbød noe nytt som ikke fantes i Oslo før. Vi var en av de første sykehjemmene i Oslo som benyttet oss av Generasjon M, forteller administrasjonssjef ved Uranienborghjemmet, Eldin Hasanagic.
Han var selv med å starte opp prosjektet. Allerede fra starten av var det stor interesse for initiativet blant både beboere og pårørende.
– Det var ekstremt god respons, sier han.
I oppstarten var beboerne på Uranienborghjemmet friskere enn det de er nå, og generasjon M-vennene arrangerte derfor fellesaktiviteter ute i friluft som båtturer og musebesøk.
– De siste fem-seks årene har hjemmetjenesten blitt styrket, slik at folk bor mye lengre hjemme. Så nå er de betraktelig dårligere når de kommer på sykehjem, forklarer Hasanagic.
Rødlig og rosa neglelakk
Det er derfor nå mer en-til-en aktivitet lagt opp mot den enkelte beboers behov.
– Aktivitetene kan nå være en gåtur i nabolaget, å nyte solstrålene på balkongen, drikke en kaffekopp, få neglelakk, prate under måltider, spille bowling eller besøke beboerne på rommene for en god samtale forteller Hole.
Å få lagt neglelakk er en særlig populær aktivitet blant de kvinnelige beboerne, viser utdrag fra besøksrapporter fra Generasjon M-vennene på Uranienborghjemmet. M-vennene legger neglelakk i rødlige toner, rosa som passer til gensere og mer diskré fargetoner.
M-vennene rapporterer ellers om spennende samtaler mellom unge og eldre om alt fra oppvekst under 2. verdenskrig i Tyskland, dans, kunstutstillinger, kjæledyr og opphold i utlandet til det amerikanske valget i høst.
– Det blir ofte en god prat, besøk på rommet og eventuelt gå ut og ta seg en kopp kaffe i kantinen. Men ofte er det en god prat om alt og ingenting, bokstavelig talt, sier Hasanagic.
Fantastisk samhandling
Han forteller at beboerne setter stor pris på å fortelle ungdommene om livet sitt, og at det også er spennende for ungdommene å høre om hvordan livet var før.
– Det lyser ut av de rapportene vi får. Det å legge opp til møter mellom generasjoner er så givende for begge parter, det er fantastisk å se den samhandlingen og den gleden det gir. Det er nesten sånn besteforeldre og barnebarn-møte og det er veldig gøy å observere, sier han.
Det er mange ungdommer som ønsker å bli besøksvenn i Generasjon M og gjøre en forskjell, og de går gjennom en grundig rekrutteringsprosess.
– Generasjon M er utrolig dyktige til å plukke de riktige ungdommene til det rette sykehjemmet. Vi opplever at de gjør en strålende jobb med dette, sier Hasanagic.
Før de begynner som besøksvenner går ungdommene også gjennom et eget opplæringsprogram som inkluderer blant annet grunnleggende demensforståelse og etiske retningslinjer.
Mye som er likt
To av ungdommene som hver lørdag besøkere beboerne på Uranienborghjemmet er Blanche Hedda Marie Debaig (17) og Moa Mathilde Løken Lian (18).
Debaig er opprinnelig fransk med en fartstid på åtte år i Oslo, og går i andre klasse på IB-linjen på Blindern videregående skole. Hun er en aktiv jente som spiller fiolin, rugby og liker å seile. Hun har jobbet i Generasjon M i litt under ett år.
Løken Lian går i tredje klasse på Edvard Munch videregående skole og driver med dans på fritiden. Hun har jobbet et halvt år lenger enn Debaig i Generasjon M.
Løken Lian forteller at det ikke var alle beboerne som var like positive da hun begynte med lørdagsbesøkene på Uranienborghjemmet.
– Jeg tenker mye på en beboer som var engstelig og stresset da jeg begynte å treffe henne. Hun synes alt gikk for fort og at hverdagen var preget av mye stress. Hun ønsket ikke å møte meg. Men etter hvert som hun knyttet blåfargen på min t-skjorte til hyggelige opplevelser, så ble hun glad da jeg kom. Selv om hun ikke husker navnet mitt, så blir hun glad når jeg kommer, sier hun.
De to besøksvennene har funnet ut at de ofte ikke er så forskjellige fra de de besøker.
– Jeg kjenner veldig på det at det ikke er så stor forskjell på folk selv om vi er på ulike steder i livet, sier Løken Lian.
– Vi har ofte mye felles, og det er verdifullt å lære nettopp dette. Det er mye som er likt selv om aldersforskjellen er stor, supplerer Debaig.
Beboer Øyvind Johannes Fjeld ved Uranienborghjemmet har et eget uttrykk for dette.
– Jeg kaller dette “berøringspunkter”. Når vi opplever at våre individuelle erfaringer binder oss sammen, sier han.
Vil fortsette i helsesektoren
Begge to trekker frem den gleden besøkene deres gir beboerne som en direkte motivasjon i den daglige jobben som besøksvenner. Debaig opplever at smilende beboere har en positiv effekt.
– De viser at de er glade for at vi kommer på jobb. At min jobb påvirker på en god måte, påvirker også meg, sier hun.
Det er ikke bare på det personlige plan at jobben ved Uranienborghjemmet har utgjort en forskjell for besøksvennene. For Debaig har det også hatt en innvirkning på senere yrkesvalg.
– Jeg kunne tenke meg å jobbe videre innen helse, helst som en type lege. Jeg har lært om det å ta en lederrolle ved å være besøksleder, og kunne tenke meg å jobbe mer med det, avslutter hun.
