Så mye sykdom. Så mye lidelse. Men også håp og lindring. Hvordan er det egentlig å jobbe som sykehusprest ved landets største sykehus?
Tekst og Foto: Rune Langnes
Vi tok turen til Prestetjenesten ved Oslo universitetssykehus. I bygg 2 på Ullevål sykehus, i den verneverdige og historiske bygningen som ofte omtales som “Søsterhjemmet”, har sykehusprestene ved sykehuset sine lokaler. De er også tilstede på Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker sykehus, Gaustad og lokale DPS. Og de møter daglig på mange ulike menneskeskjebner. Det er glede og sorg. Side om side. Oslo universitetssykehus Ullevål er landets største sykehus, og har den beste ekspertisen på behandling av alvorlig skadde pasienter. Men god pleie er langt mer enn bare mat og medisinsk behandling. Hele mennesket skal ivaretas på en god og verdig måte. Enten det er i somatikken eller psykiatrien. Derfor har prester også en helt sentral rolle ved sykehuset.
Kommer tettere på livet
-Smerte, lidelse og død er en del av menneskelivet. På et sykehus kommer vi tettere på liv og død. Døden er på mange måter blitt så fremmedgjort i dagens samfunn. Men den er en naturlig del av livet, forteller sykehusprest Ole Andreas Holen, som har jobbet ved sykehusets prestetjeneste i to og et halvt år. Hovedoppgaven er å ivareta pasientens og de pårørendes åndelige behov. Holen har vært prest i 24 år og har tidligere jobbet i flere menigheter i Oslo. Men også i Sjømannskirken i Rotterdam.
-Hva er den største forskjellen med å jobbe som prest i en menighet eller ved et sykehus? -Som menighetsprest er lokalsamfunnet arbeidssted. Og det blir mye faste tradisjoner som eksempelvis barnedåp, brylluper og gravferder. Her på sykehuset er arbeidet rettet mot pasienter, pårørende og de ansatte. Sykdom og død er mye nærmere i arbeidshverdagen. Jeg møter mange sårbare mennesker som sliter med smerte og sykdom. Og ikke minst kan det ofte handle om en eksistensiell smerte. Vi jobber på alle avdelinger, og stiller ingen krav til pasienten sin religion eller tro. Vi etterstreber å se hele mennesket. Og vår rolle kan noen ganger være å hjelpe mennesker med å mobilisere sine egne ressurser. Ikke minst er samtalen et veldig viktig arbeidsredskap. Men ritualer kan være viktig for mange også på et sykehus, som bønn og nattverd, sier Holen. Og han legger til at det handler mye om medmenneskelighet i jobben. Også er presten sin personlige tro på Gud som et fundament. -Jeg kunne ikke ha vært sykehusprest, uten at jeg satte mitt håp til Gud.
Mye sorg
-Du nevnte pasienter kan slite mye med eksistensiell smerte. Kan du si litt mer om hva det innebærer? -Når man blir alvorlig syk kan også mange spørsmål ved ens egen livshistorie melde seg. Et menneske som er dødssyk kjenner ikke alltid bare på sorgen over at livet snart er over, men det kan være vel så mye en sorg over at livet ikke ble slik man ønsket seg. Og det kan også innbefatte tanker og følelser om relasjonen til de nærmeste. Noen sørger over det, mens andre kanskje kjenner på et behov for å gjøre opp noe. Det som aldri ble, kan også gjøre veldig vondt. Vi kan ikke gjøre noe med livet som er levd, men å reflektere over det, og kjenne og erkjenne følelser, kan bringe noe bra med seg, mener presten. Og legger til at vi lever i et samfunn hvor det ofte er underskudd på nærhet, og en genuin tilstedeværelse. For prestene i Prestetjenesten kan derfor en viktig oppgave være å kunne “romme” den andre. Relasjonen er grunnleggende i arbeidet. Og det er ikke bare pasienter og deres pårørende som er arbeidsfelt, men det er også viktig å ivareta de ansatte ved Ullevål. Inntrykkene som møter helsepersonell kan være store og belastende. Da kan en prest være en god samtalepartner. Holen nevner eksempelvis at de som jobber med syke barn kan oppleve sorg når livet ikke står til å redde. Og de lager derfor en egen minnestund for barn de har mistet på sin avdeling. -Hva skjer med troen når vi møter sykdom og død? Blir folk mer troende da, eller kan det være helt motsatt også? -Det er et godt spørsmål. Min opplevelse er at noen kan bli mer troende, ja. Mens andre kan stille seg mer kritisk til Gud og troen. Det hender en troende kan føle seg forlatt og sviktet av Gud. Et annet aspekt er at den som ligger for døden kan oppleve en åndelig vekst, en dypere erkjennelse. Når du kommer i en krise gir det også en mulighet for å se livet sitt i et nytt perspektiv, er sykehuspresten sin erfaring.
Gammel tradisjon
Tradisjonen med sykehusprest i Norge er gammel, og stammer opprinnelig fra klosterbevegelsen. Prestetjenester som institusjon har vært vanlig siden man fikk hospitalene på slutten av 1800-tallet. Prestene betjente også fattighusene før. Ved Prestetjenesten ved Oslo universitetssykehus jobber det 10 sykehusprester i full stilling. Og det er en døgnbemannet tjeneste. Pasienter kan også få fagpersoner med en annen trosretning enn prestene om de ønsker det. Muslimer etterspør for eksempel gjerne imamer. -Det som gjør jobben spennende er at man vet ikke hvem man møter, eller hvilken situasjon man skal inn i. Selv om noen situasjoner kan oppleves som meningsløse, finnes det glimt av håp. Midt i krisen finnes det varme, og mulighet til samhold og verdighet , avslutter sykehusprest Ole Andreas Holen.
