Tekst: Anne Melander
I år er det 100 år siden Stortinget vedtok at hovedstaden skulle ta i bruk sitt opprinnelige navn etter en periode på 300 år som Kristiania. Oslo Museum markerer hundreårsjubileet med utstillingen “Tyvetallet” om livet i byen den gang.
Utstillingen er en del av feiringen av Byjubileet 2024, som er en dobbeltmarkering. 400 år er gått siden det gamle Oslo brant, og byen ble bygget opp igjen under navnet Kristiania. Og det er altså 100 år siden det ble bestemt at byen igjen skulle hete Oslo.
Utstillingen vises på Bymuseet i Frognerparken.
Hvordan så byen ut?
Utstillingen består av fotografier, filmklipp, malerier, kulturhistoriske gjenstander og personlige historier fra 1920-tallet.
Bymuseets egne samlinger, institusjoner som Nasjonalbiblioteket og private samlere har bidratt.
– Vi ønsker å gi et innblikk i bysamfunnet i Oslo for 100 år siden. Hvordan så byen ut? Hvordan bodde menneskene i byen? Hva arbeidet de med? Hva hadde de på seg, spør kurator og avdelingsleder Lars Emil Hansen for by- og teaterhistorie ved Bymuseet.
– Disse spørsmålene dannet utgangspunktet for å fortelle historien om Oslo på 1920-tallet, forklarer han.
Bymuseet valgte av flere årsaker å fokusere på hele 1920-tallet i stedet for bare året 1924.
– Vi synes at 1920-tallet er en spesielt interessant periode fordi det skjedde veldig mye og mange ting. På en måte er det mange 1920-tall. Folk opplevde 1920-tallet forskjellig, avhengig av hvilken del av tiåret vi snakker om og hvilken klasse man tilhørte. Det var et sammensatt og ganske kontrastfylt tiår.
De ikke så glade 20-årene
“De glade 20-årene” var nemlig også preget av perioder der mange hadde det vanskelig. Hansen forteller om en delt by med store forskjeller mellom fattig og rik og dårlige boligforhold for mange. I tillegg var det perioder med arbeidsløshet, politiske kamper, streiker og lockout.
– Det var absolutt harde tider på 1920-tallet. Vi har vært opptatt av å få fram den delen av historien, de utfordringene folk hadde. Og ikke minst klassesamfunnet, som er veldig tydelig til stede på mange måter. Men også glamouren, jazzen og det blomstrende kulturlivet. Vi har vært opptatt av å få fram det sammensatte 1920-tallet, forklarer Hansen.
For tiåret representerer også en periode hvor det skjedde positive endringer. Åttetimersdagen ble innført i 1919, som gjorde at folk hadde mer tid å bruke på kino, teater, revy og forlystelser generelt. Det har man også vært opptatt av å vise i utstillingen.
– Dans er veldig populært, og internasjonale jazzorkestre kom til byen for første gang. Hotel Bristol var nybygget i denne perioden, og Den Mauriske Hall på Bristol var et av byens mest kjente dansesteder.
Tivoli, som lå mellom Nationaltheatret og sjøen, var et annet viktig møtested. Her var det ulike underholdningsscener, teatre, restauranter, kino og sirkusforestillinger, forteller Hansen.
Kvinnene klippet håret og kjørte bil
1920-tallet var et tiår der kvinner opplevde frihet på mange områder, og flere gjorde opprør mot konvensjonene. Flere kvinner tok utdanning, klipper håret kort, røyket offentlig, gikk på dans og kjørte bil.
Dette reflekterte også moten. Kjolene skulle være korte, løse, ledige og behagelige å danse i. En egen seksjon i utstillingen er viet tidstypiske kjoler fra 1920-tallet.
– Flapperstilen nådde Oslo. Det var en tid hvor folk reiste mer. Deler av borgerskapet og middelklassen var jo i Paris og Berlin og tok med seg ideer og impulser derfra. Og ikke minst mote. Sammenlikner vi med bilder fra Paris og Berlin, er det de samme utrykkene man ser, forklarer Hansen.
Modernisering hjemme
1920-tallet var også preget av ny teknologi, som gjorde livet litt enklere for osloborgerne. Utstillingen viser eksempler på noen av de nye elektriske husholdningsapparatene som kom i 1920-årene.
Støvsugeren var forbeholdt de mest velstående, og brødristeren ble ekstremt populær blant alle samfunnsklasser.
– Det skjedde en tydelig modernisering av hjemmets teknologi knyttet til elektrisitet. I 1933 hadde alle hjem i byen fått elektrisk belysning, og det var tidlig, selv i internasjonal sammenheng, forklarer Hansen.
Ellers ble naturen som rekreasjon viktig også for arbeiderklassen på 1920-tallet. Også parkene var viktige, noe som også vises i utstillingen.
– Det ble en mentalitetsendring. Borgerskapet hadde tradisjonelt gått på ski og tur, men i mellomkrigstiden fulgte arbeiderklassen etter. Tidligere hadde ikke arbeiderklassen brukt naturen noe særlig til rekreasjon og avkobling på den måten – interessant nok, utdyper Hansen.
Rasismen florerte
På spørsmål om hva som overrasket utstillingsteamet mest da det gjorde research til denne utstillingen, er ikke Hansen i tvil:
– Det er hvor rasistisk tiden var. Det var tiden for jazz og Charleston, og internasjonale orkestre gjestet Oslo for første gang. Flere av dem var afroamerikanske artister med base i Storbritannia. Og da avisene skrev om det, var det veldig lite hyggelig lesning. De omtaltes som “ville”, og det var karikaturtegninger som fremstilte dem som aper. Ganske groteske tilstander. At det faktisk var så ille, overrasket meg, sier han.
Hansen mener imidlertid det er flere paralleller som kan trekkes mellom Oslo på 1920-tallet og i dag.
– Mange ting vil vi kanskje kjenne oss igjen i. Dyrtiden og tiden etter første verdenskrig. Begynnelsen av 1920-tallet var jo preget av økte priser og økonomisk krise. Det var en tid med politisk polarisering, som man også kan se i dag.
Utstillingen “Tyvetallet” vises på Bymuseet i Frognerveien og er åpen ut 2025.
